Om
lese og skriveopplæring
Vi har nå hatt en periode med
forelesninger om lese-og skriveopplæring. Vi har lært om skrive-og
leseopplæringen på barnetrinnet. Vi har lært de grunnleggende
skrive-og leseopplæringen. Det er to forskjellige tilnærminger som
blir brukt på barnetrinnet når det gjelder lese-og skriveopplæring.
De to metodene er syntetisk og analytisk. Syntetiske metoder går fra
de laveste trinnene i språket og oppover. Slik er trinnene:
lyd-bokstav-ord-setninger-tekst. Analytiske metoder tar og begynner
fra toppen, ned over. Slik ser trinnene:
tekst-setninger-ord-bokstav-lyd. Det finnes mange fordeler og ulemper
med disse metodene men å få en best mulig lese-og skriveopplæring
skal man bruke begge metoder. Metodene vil da dekke områder som den
andre ikke dekker og omvendt, dette kan også bli sett på som en
måte å tilpasse undervisningen på. Begge metoder får elevene til
å løse skriftskoden, altså å forstå sammenheng mellom lyd og
bokstaver og hvordan de trekkes sammen til ord. Etter hvert også
klare å få med seg hva ord og setninger betyr.
Å lese handler ikke om å kun lese hva
som står der. Lesing går ut på å forstå det man har lestHva er
vitsen med å lære seg å lese uten at man forstår det?Hva slags
hensikt får elevene ut av det? Derfor er ikke bare avkodingen
viktig, men også lese forståelsen. Det finnes flere arbeidsmetoder
for å få elevene til å bli bedere i å forstå det de har lest.
Det er også viktig å huske på at når et barn har nettopp knekket
lesekoden vil de konsentrere seg om å lydere når de leser. Etter
hvert som avkodingsferdighetene blir automatisert lesingen, altså
kjenne igjen ord, vil de ha mer fokus på innholdsforståelse. I
skriving og leseutviklingen har man seks faser i hvert utvikling.
Dette kan fortelle læreren hvor eleven ligger og om eleven er sent i
utviklingen. Det er viktig å huske at alle mennesker er forskjellige
og derfor vil de også utvikle seg forskjellige. Fortsatt så kan man
bruke de fasene som retningslinjer.
