Barne og ungdomslittratur
På pensumlisten vår har vi hatt 19 barnebøker å lese. Disse ha vært svært viktig for oss å lese slik vi kan forstå barne og ungdomslittratur. Jeg skal ta for meg de viktigste punktene innefor hva jeg mener er det viktigste kjennetegnene innenfor barne og ungdomslittratur.
Barnelitteratur fra 1850 til 2011
- Barndomsbegrepet og synet på barn endres --> pga stor barnedødlighet, barn dør etter de fyller to år.
- Jean jacques Rousseau, skrev Emile --> naturbarnet
- Barn blir verdsatt---> barnelittratur
- Uvikling av barnelittratur--> Jean Jacques, påvirket av den franskerevolusjonen
To hovedsyn på barn: - Barnet som den andre og det uskyldige, motvekt til forfallet, I pakt til naturen
- Barnet som devjelfrø---> vår oppdragelse vil påvirke barnet
Motiver i gamle dager:
- Vanlig at bildene var av barn og dyr
Religiøse moralske fortellinger:
- Eksempelfortellinger: Hvor godt det går for de lydige og frelste
- Samtalelitteratur: Skolen blir etter hvert en viktigere oppdragerinstitusjon enn kirken
- Romantikken- renhet og uskyld
- Darwin og Freud provoserte
Tidlig to mål:
- More og gavne--> morsom
- Instruction with delight
Viktige punkter å huske på:
- Den moderne norske barndommen etablerte seg i løpet av 1800 tallet
- 1880-90: Realismen i norsk barnelittratur
- Per sivle: Berre ein hund
Viktige særpreg som har med barnelittraturen er disse punktene:
Hva gjør barnelittratur annerledes enn voksenlittratur?
- Skrives av voksne,mottaker er en annen aldersgruppe som er da barnet.
Den dobbelte stemmen – allalderslittratur
- Boka snakker om både til voksne og til barna : Den dobbelte stemmen
- Viktig at forfatteren forstår at hun/han skriver for to lesegrupper
- Flere nivå i teksten – perspektivene kolliderer ikke : Ett nivå treffer voksne og ett for barn
- Ambivalent(taler med to tunger) Prøver å treffe både gruppene
- Eksempler: Ole Brum, Kurt, Mathilda, Mumibøkene
- Når en bok har en dobbelstemme blir det kalt for allalderslittratur
Adaptasjon
- Adaptasjon vil si at man tilpasser teksten til leserens språk og verdensreligion
- Dette betyr: Tilpasning til barnet : den som skriver må ha en bevissthet når det gjelder leseren
Reundans (kommer under adaptasjon)
- Det gis mer informasjon enn det som er nødvendig
- Tydlighet, da er man helt sikker på at man vet at barn vet som foregår
- Høy redudans: Lesere uansett nivå klarer å følge med og forstå det som blir fortalt
- Det motsatte av redudans kan for eksempel være ironi
- Eksempel: Høy redundans: Gummi Tarzan
Implisitt leser
- Et slags bilde av en ideell leser
- Den forfatteren styrer etter når han skriver
- Voksne forfattere skriver seg ofte tilbake til barnet i seg selvstendig
- «Målgruppe»
Implisitt forfatter
- De verdiene og de holdningene som ligger innbakt i fortellingen
- Vktig å skille mellom forfatter og forteller
- For sterke forbindelseslinjer mellombiografisk forfatter og tekst svekker tekstens allmennmenneskelige dimensjoner
- Karens Jul : Implisitt forfatter, men en mannlig forfatter har skrevet om Karen
Fortelleren
- 1. personsfortelling – alle begivenheter er filtert gjennom en bevissthet (jeg og vi)
- 3 personsfortelling - den klassiske episke fortellermåten(han,hun,det,de)
- Personal – Autral: en allvitende forteller- forfatteren er en flue på veggen
- Autoralt refererende (sagalittratur)
Hva er enkelt/Hva er vansklig for barn?
- Korte setninger er ikek alltid enkelt : sier mye med en setning, kan være vansklig for barn
- Setninger bør variere i lengde
- Teksten bør heller være orientert om en handling, enn orientert om personer
- Handling og framdrift er bra
- Ytre handling med kronologi(paralelle handlinger og sidehandlinger er vansklige for barn)
- Typer med dominerende egenskap er ofte enkelt
- Tydelig hovedperson er ofte lettere enn mange personer
- Skildring og refleksjon er ofte vansklig for barndommenMetaforer som appellerer til sansing er lettere enn abstrakte metaforer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar