Siste fagblogg om sakprosa!

Sakprosa vil informere, orientere og argumentere!

Fagboka som katagori: Fagbok er en tekst som gjør rede for ett eller flere saksforhold i en beskrivende form eller drøftende. Det finnes to former, altså lære bok og fagbok/faktabok. De fleste fagbøkene for barn kan defineres som bildebok, altå multimodale.

Sentrale emner er natur, dyr,mennesker, geografi, religion og historie. Emner som ikke skrives om til barn er samfunns og arbeidslivet, politikk og internasjonalisering. Fakta om fremmede land og kulturer. Dette sier noe om hva voksne mener barn ikke bør lære.Det finnes sjeldent rene katagorier, men blandingsformer.

Vanligste strukturene:

Linære organisering (etter tid, biografer er mest kjent med denne strukturen)

Organisering i nivå (ordner kunnskap etter hieraki)

Eksempel og generalisering (presentere et eksempel også si noe mer om generaliseringen)

Blogginnlegg 5 Talespråk, samtale og retorikk

Dette blogginnlegget skal handle om talespråk, samtale og retorikk.
I læreplanen blir det nevnt at det finnes fem grunnleggende ferdigheter(GRF) som skal være med i hvert fag.
De fem ferdighetene er:
Å uttrykke seg muntlig
å kunne skrive
å kunne lese
å kunne regne og til slutt skal man ha digitale ferdigheter.
De grunnleggende ferdighetene handler om "å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som blir videreutviklet gjennom systematisk oppläring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter."




I norskfaget skal man lære hvordan man skal uttrykke seg muntlig. Muntlige tekster er et hvovedområdet i norskfaget. "Elever skal kunne bruke og vurdere muntlig språkbruk i ulike sjangere."


Elevene skal lære om talespråket og om alle de uliuke talespråkene i Norge.
I talespråket så har man ulike områder som er:
- geolekt: dialekt
- sosiolekt: variasjon i samme by
- etnolekt: etnisk grupper som norsk
- idiolekt: standardspråk hos ett enkelt menneske


Det finnes mange dialekter i Norge, og barn må kunne lære seg å forstå alle variantene.


Viktige elementer i talemålet:
Fonem (enkeltelyder)
Tonem og trykk (stavinger)
Morfem (bøyingsendinger)
Prosodi/intonasjon (setningsnivå)

Muntlige traderte sjangre

Ubuden form: ikke rim

myte,fabel,legebde,segn,vits,gåte,ordtak,reglefortellinger,spøkelseshistorie

Bunden form: rim og rytme

Rim,regler,ellinger,songleker, viser,folkeviser, skillingsviser, ballader

Horisontal tradering: en på samme nivå lærer bort noe til deg

Vertikal tradering: en som er på høyere nivå: lærer

Lytterrolle/Retorikk

Å lytte etter informasjon (Logos, ethos)

Å lytte kristisk (Logos, ethos)

Ålytte empatisk(Pathos)

Fag Blogg nr 4

Fra en forelesning om Bildebøker har jeg skrevet ned gode og viktig notater når det gjelder bildebøker.

Notatene kan leses her:

Bildebøker er en viktig sjanger

• repesterer det første møte med bildet og skrive kunst
• Lese om og om igjen, repetisjon er viktig for utvikling av tekstkompetanse og tekstkonvensjoner

Bildebøker er multimodale (sammensatte)

• En multimodal teskt er en tekst som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnesystem
• Semiotisk ressurs: vi bruker for å skape mening: skrift, tale, bilde, lyd og musikk

Hva er en bildebok?

• en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag
• Alle oppslag utgjør en tematisk og dramaturrgisk helhet
• fram og baksidebilde
• innsideperm og tittelblad er viktige i helheten
• inndelt i oppslag
• Et bilde kan som regel stå alene
• Mange bildebøker er episke (fortellingene) men vi kan også finne lyrikk og fagbøker
• ikon: bilde, ikonotekst
• Den egentlige teksten i en bildebok realiseres gjennom samspillet mellom tekst og bildet
• For bildetbøker brukes ofte begrepet ikonotekst istedenfor tekstk

Teksttyper:

• episk tekst
• prosaisk/prosa

Kategorier:

• Fantastisk
• Realistisk

Sjanger:

• eventyr
• nonsence
• Fabel

Det symmetriske ikonotekstprinsippet

• Når tekst forklarer det man ser på bildet
• samsvar mellom det teksten forteller og bildene viser
• Kurt

Det komplementære ikonotekstprinsippet

• Samspillet mellom tekst og bilde er mer komplekst
• Snill
• Tekst og bilde har ansvar for ulike typer informasjon, de avslører hverandre
• Bildene kan vise noe som ikke er eksplisitt nevnt i teksten og omvendt
• Tekst og bilde er avhengig av hverandre. Leseren må koble tekst og bilde sammen for å få den fulle fortellingen
• Konsekvenser for høyslesning:Vis bildene, men dette kan gjøre at det blir oppbrud i lesingen

Det tolkende ikonotekstprinsippet

• Tolkende illustrasjoner spiller en viktig rolle
• Bildene spiller en på og forsterker psykologiske undertekster
• Et resultat av dramaturgisk bevissthet og lese og tolkningskopetanse hos illustratøren
• Tolkningspotensialet i teksten utnyttes i bildene
• Ofte symbolske elementer i inventar og interiør
• Ofte er forfatter og illustratør samme person eller de samarbeider tett fra først stund

Bildene

• Tegninger
• Maleri
• Fotografi
• Kollasj
  Komposisjon: oppbyging,organisering av de ulike delene
• Horisontale linjer (ro, harmoni)
• Diagonalelinjer (Bevegelse,dynamikk,dramatikk)
• Symmetrisk komposisjon
• Spred komposisjon
• Samlet komposisjoner
• Bildeutsnitt: avgrensning, utvelgelse av motiv:
• Heltotal
• Total
• Halvtotal
• Nærbilde
• Ultranært

Perspektiv:

• Sentralperspektiv, umarkert
• Fugleperspektiv, overblikk,distanse,makt
• Froskeperspektiv, makt,avmakt
• Verdiperspektiv,viktig ting er store
• Surrealistisk, alle regler settes til side

Fag Blogg 2012 nr 3

Littraturdidatikk

Littraturdidaktikk går ut på det didaktiske med littraturen. Her stiller man spørsmål som hvorfor man leser, hva er formålet og hvordan kan vi lese en tekst? Elevene må selv utvikle seg selv som lesere ved å lese mye og lese ulike typer tekster som har ulike formål. Det er viktig å passe på hva slags littratur som blir brukt i undervisningen. Som lærer er det viktig å gjøre litt forarbeid når det gjelder valg av bok. Noen bøker passer for enkel individer og noen bøker passer bare for høytlesing. Hvis læreren velger feil bok kan dette ha konsekvenser for hvordan elever vil oppfatte lesing og bøker. Dette kan skape umotivasjon. Det er viktig at læreren lar elevene ha egne stunder der de kan velge bok selv. Det at en elev har en god leseopplevelse er viktig.Når man leser det man syntes er gøy eller morsomt, hetter dette nytelseslesing. Denne type lesing er viktig for å fa "den glade leseren". Motivasjon, mestring av en lesesituasjonen og at barn opplever at lesing betyr noe. Alt dette er viktig for elever. Alle elever bør være "den glade leseren".

Fag Blogg 2012 nr 2

Barne og ungdomslittratur

På pensumlisten vår har vi hatt 19 barnebøker å lese. Disse ha vært svært viktig for oss å lese slik vi kan forstå barne og ungdomslittratur. Jeg skal ta for meg de viktigste punktene innefor hva jeg mener er det viktigste kjennetegnene innenfor barne og ungdomslittratur.

Barnelitteratur fra 1850 til 2011

• Barndomsbegrepet og synet på barn endres --> pga stor barnedødlighet, barn dør etter de fyller to år.

• • Jean jacques Rousseau, skrev Emile --> naturbarnet

• Barn blir verdsatt---> barnelittratur 
  • Uvikling av barnelittratur--> Jean Jacques, påvirket av den franskerevolusjonen
    
  To hovedsyn på barn:
• Barnet som den andre og det uskyldige, motvekt til forfallet, I pakt til naturen
• Barnet som devjelfrø---> vår oppdragelse vil påvirke barnet

Motiver i gamle dager:

• Vanlig at bildene var av barn og dyr

Religiøse moralske fortellinger:

• Eksempelfortellinger: Hvor godt det går for de lydige og frelste

• Samtalelitteratur: Skolen blir etter hvert en viktigere oppdragerinstitusjon enn kirken

• Romantikken- renhet og uskyld

• Darwin og Freud provoserte

Tidlig to mål:

• More og gavne--> morsom

• Instruction with delight

Viktige punkter å huske på:

• Den moderne norske barndommen etablerte seg i løpet av 1800 tallet

• 1880-90: Realismen i norsk barnelittratur 
• Per sivle: Berre ein hund

 Viktige særpreg som har med barnelittraturen er disse punktene:

Hva gjør barnelittratur annerledes enn voksenlittratur?

• Skrives av voksne,mottaker er en annen aldersgruppe som er da barnet.

Den dobbelte stemmen – allalderslittratur

• Boka snakker om både til voksne og til barna : Den dobbelte stemmen
• Viktig at forfatteren forstår at hun/han skriver for to lesegrupper
• Flere nivå i teksten – perspektivene kolliderer ikke : Ett nivå treffer voksne og ett for barn
• Ambivalent(taler med to tunger) Prøver å treffe både gruppene
• Eksempler: Ole Brum, Kurt, Mathilda, Mumibøkene
• Når en bok har en dobbelstemme blir det kalt for allalderslittratur

Adaptasjon

• Adaptasjon vil si at man tilpasser teksten til leserens språk og verdensreligion
• Dette betyr: Tilpasning til barnet : den som skriver må ha en bevissthet når det gjelder leseren

Reundans (kommer under adaptasjon)

• Det gis mer informasjon enn det som er nødvendig
• Tydlighet, da er man helt sikker på at man vet at barn vet som foregår
• Høy redudans: Lesere uansett nivå klarer å følge med og forstå det som blir fortalt
• Det motsatte av redudans kan for eksempel være ironi
• Eksempel: Høy redundans: Gummi Tarzan

Implisitt leser

• Et slags bilde av en ideell leser
• Den forfatteren styrer etter når han skriver
• Voksne forfattere skriver seg ofte tilbake til barnet i seg selvstendig
• «Målgruppe»

Implisitt forfatter

• De verdiene og de holdningene som ligger innbakt i fortellingen
• Vktig å skille mellom forfatter og forteller
• For sterke forbindelseslinjer mellombiografisk forfatter og tekst svekker tekstens allmennmenneskelige dimensjoner
• Karens Jul : Implisitt forfatter, men en mannlig forfatter har skrevet om Karen

Fortelleren

• 1. personsfortelling – alle begivenheter er filtert gjennom en bevissthet (jeg og vi)
• 3 personsfortelling - den klassiske episke fortellermåten(han,hun,det,de)
• Personal – Autral: en allvitende forteller- forfatteren er en flue på veggen
• Autoralt refererende (sagalittratur)

Hva er enkelt/Hva er vansklig for barn?

• Korte setninger er ikek alltid enkelt : sier mye med en setning, kan være vansklig for barn
• Setninger bør variere i lengde
• Teksten bør heller være orientert om en handling, enn orientert om personer
• Handling og framdrift er bra
• Ytre handling med kronologi(paralelle handlinger og sidehandlinger er vansklige for barn)
• Typer med dominerende egenskap er ofte enkelt
• Tydelig hovedperson er ofte lettere enn mange personer
• Skildring og refleksjon er ofte vansklig for barndommenMetaforer som appellerer til sansing er lettere enn abstrakte metaforer

 

Fag Blogg 2012 nr 1

Om lese og skriveopplæring

Vi har nå hatt en periode med forelesninger om lese-og skriveopplæring. Vi har lært om skrive-og leseopplæringen på barnetrinnet. Vi har lært de grunnleggende skrive-og leseopplæringen. Det er to forskjellige tilnærminger som blir brukt på barnetrinnet når det gjelder lese-og skriveopplæring. De to metodene er syntetisk og analytisk. Syntetiske metoder går fra de laveste trinnene i språket og oppover. Slik er trinnene: lyd-bokstav-ord-setninger-tekst. Analytiske metoder tar og begynner fra toppen, ned over. Slik ser trinnene: tekst-setninger-ord-bokstav-lyd. Det finnes mange fordeler og ulemper med disse metodene men å få en best mulig lese-og skriveopplæring skal man bruke begge metoder. Metodene vil da dekke områder som den andre ikke dekker og omvendt, dette kan også bli sett på som en måte å tilpasse undervisningen på. Begge metoder får elevene til å løse skriftskoden, altså å forstå sammenheng mellom lyd og bokstaver og hvordan de trekkes sammen til ord. Etter hvert også klare å få med seg hva ord og setninger betyr.

Å lese handler ikke om å kun lese hva som står der. Lesing går ut på å forstå det man har lestHva er vitsen med å lære seg å lese uten at man forstår det?Hva slags hensikt får elevene ut av det? Derfor er ikke bare avkodingen viktig, men også lese forståelsen. Det finnes flere arbeidsmetoder for å få elevene til å bli bedere i å forstå det de har lest. Det er også viktig å huske på at når et barn har nettopp knekket lesekoden vil de konsentrere seg om å lydere når de leser. Etter hvert som avkodingsferdighetene blir automatisert lesingen, altså kjenne igjen ord, vil de ha mer fokus på innholdsforståelse. I skriving og leseutviklingen har man seks faser i hvert utvikling. Dette kan fortelle læreren hvor eleven ligger og om eleven er sent i utviklingen. Det er viktig å huske at alle mennesker er forskjellige og derfor vil de også utvikle seg forskjellige. Fortsatt så kan man bruke de fasene som retningslinjer.

Praksis / Blogging

Hva bør man tenke på når man skal skrive om praksisperioden på nettet? Akkurat dette med å skjerme andres identitet! Det viktigste man skal tenke på når man skriver om elevene,lærerene eller skolen, er at ingen av den informasjonen som blir lagt ut på nettet skal kunne spores tilbake til praksisskole eller til de enkeltepersoner!


Personlig, er ikke jeg en person som liker å skrive noe som helst om andre personer på nettet.Så dette er nok ikke noe jeg bør tenke på,men det er alltid nyttig å vite dersom man skal gjøre det.